123. Om kontroll, grenser og det å miste stemmen i konflikt

Er du en som ikke eksploderer i sinne – men i stedet trekker deg unna, blir trist, mister stemmen og begynner å forstå alle andre mer enn deg selv? 

I denne episoden svarer vi på et anonymt lytter-spørsmål som setter ord på et perspektiv vi sjelden snakker om. En episode om sinne, selvrespekt, følelses-regulering og det å bli mer hel – med plass til både styrke og sårbarhet.

Kvinnen som har skreve inn denne gangen - beskriver hvordan hun:

  • har vokst opp med lite synlig sinne

  • raskt går fra irritasjon til tristhet, skyld og selvkritikk

  • mister stemmen når konflikter blir intense

  • opplever at kroppen “stenger ned” i stedet for å uttrykke grenser

Og hun stiller et viktig spørsmål: Hvordan kan man bruke sinne som en sunn og tydelig kommunikator – uten å bli voldsom, miste kontroll eller miste seg selv?

I episoden snakker vi blant annet om løst og fast om sinne - hva som skjer i nervesystemet og hva som er årsaken til at vi ER sinte. 

  • forskjellen på sinne og utbrudd

  • hvorfor noen går i tristhet i stedet for sinne

  • hva som skjer i nervesystemet når stemmen forsvinner

  • kaldt sinne vs. varmt sinne – samme alarmsystem, ulike uttrykk

  • hvorfor undertrykt sinne kan ende i kroppslig stress, spenning og indre kaos

  • hvordan sinne egentlig er et verdikompass, ikke et våpen

Vi går også gjennom et kontinuum av sinne – fra ubehag og irritasjon til raseri – slik at du kan lære å fange signalene tidlig, før kroppen blir overveldet.

Du får som alltid konkrete verktøy for å øve på mikrosinne. å sette grenser uten å såre mer enn nødvendig, å skille mellom forståelse og ansvar, å ta pauser i konflikt uten at det er flukt.  For de er viktig å gi kroppen regulering først – og la ordene etterpå

Dette er en episode for deg som:

  • er empatisk og samvittighetsfull

  • er redd for å være “for mye” eller ta for mye plass

  • ofte tar ansvar for andres følelser

  • kjenner på indre spenning, selvkritikk eller tap av stemme i konflikt

Og husk - du mister ikke din godhet av å sette grenser. Du beskytter den!