99. En skremmende demensdiagnose

Hvordan forholde seg til at minnene forsvinner?

Demens er en brutal sykdom – ikke bare for den som rammes, men også for de pårørende. Mange opplever en tung sorg over å se sine kjære forsvinne bit for bit, samtidig som følelsene svinger mellom kjærlighet, utålmodighet, frustrasjon og dårlig samvittighet. Hvordan kan vi håndtere dette?

I denne episoden deler Rita egne erfaringer med demens i familien, og vi svarer en mann som sliter med dette både å besøke sine nære som sliter med denne sykdommen - og som selv er livredd for å bli dement. Han leter etter tegn på at noe er galt - og han finner det. 

Vi tar for oss flere spørsmål:

✔️ Hva som kjennetegner de fire stadiene med demens 
✔️ Hvordan de vanskelig besøkene kan blir litt lettere både for pårørende og for den gamle.
✔️ Hva forskningen sier om forebygging: Kan vi gjøre noe for å redusere risikoen for demens?
✔️ Hvorfor stress, søvn og mental helse spiller en avgjørende rolle for hjernen vår

Dette er en viktig episode for alle som har en berøring med demen,  enten du er pårørende eller bare kjenner på frykten for å miste deg selv en dag. Det er bedre å vite enn ikke å vite og nå er det bare å lytt med hjertet og del gjerne med noen som trenger det.

4 Demensstadier

Denne oversikten beskriver fire stadier av demens sett fra et sosialpsykologisk perspektiv. I motsetning til den medisinske modellen, som fokuserer på hjerneskader, belyses her hvordan sykdommen utvikler seg og påvirker individets kognitive funksjoner og dagligliv.

Første stadium: 

• Hyppig gjentakelse av spørsmål for å bekrefte egen virkelighetsoppfatning, f.eks. "Det er jo mandag i dag – da kommer barnebarnet?"

• Frustrasjon og uro knyttet til hukommelsestap.

• Kan insistere på alternative forklaringer for egne feil, f.eks. å lage risgrøt i en kaffekjele og hevde at det er eneste tilgjengelige alternativ.

Andre stadium: 

• Glemmer hva de holder på med, f.eks. begynner å dekke bordet til julemiddag, går på toalettet og kommer tilbake for å rydde bort alt som om festen var over.

• Blir forvirret over relasjoner og generasjoner, f.eks. tro at en sønn er en avdød ektefelle eller at en søster er mor.

• Kan ha gode dager innimellom, men samtaler blir stadig vanskeligere.

Tredje stadium: 

• Kan begynne å vandre,  tro de skal på jobb, møte noen eller hente et barn.

• Lett for å gå seg bort, selv på steder de kjenner godt.

• Kommunikasjon blir mer kroppslig: repeterende bevegelser, stryking på seg selv, "luftstrikking" eller syning.

• Språket reduseres 

• Kan utvikle inkontinens og miste evnen til å spise med bestikk.

Fjerde stadium: 

• Kan sitte stille, stirre ut i luften eller ha øynene lukket uten å reagere på stimuli.

• Til tross for tilsynelatende utilgjengelighet kan de fortsatt høre og kjenne berøring.

• Kroppen skrur seg gradvis av og slutter til slutt å spise og drikke.

   

Hvordan få til gode besøk?

• Gamle bilder og minner: Se på gamle fotoalbum, familiebilder eller aviser fra deres ungdomstid. Dette kan vekke minner og gi en følelse av trygghet.
• Musikk: Spill sanger fra deres unge år – musikk er ofte koblet til sterke minner og kan gi glede selv i senere stadier av demens.
• Dans og bevegelse: Enkle bevegelser til musikk kan gi mestringsfølelse og glede.
• Berøring og nærhet: En hånd å holde i, myke tekstiler, eller massasje kan virke beroligende.
• Enkle håndarbeid eller hobbyer: Strikking, perler, tegning, eller enkle puslespill kan skape mestring og ro.
• Sansestimuli: Følelsen av vind / vann /lukter / se på vakre ting. Duften av kaffe, lavendel eller nybakt brød kan gi gjenkjennelse og trygghet. Ta med noe de likte å spise / drikke.
• Natur og frisk luft: En tur ut i hagen, se på fugler, kjenne vinden mot huden kan vekke følelser og gi en følelse av tilstedeværelse.
• Vær tilstede - med et åpnet hjerte. Og dra hjem med god samvittighet